lørdag 28. april 2018

Det røkker i hage-genet

Det er vår i lufta - det betyr at hagen våkner til liv og det røkker i hage-genet - og klør i nese og øyne.


Jeg var rimelig sikker på at jeg hadde heller inn mot boden,
og se jeg fant dem igjen under en haug med mose


Fikk tatt litt mer enn hva bildet her viser, men resten må nok tas med høyttrykkspyleren når det lir litt på her - for da må jeg nok belage meg på å vaske husveggen samtidig.


Pottene med frø og knoller står å koser seg og gror nok
litt tregere enn hva tålmodigheten min ønsker seg

Men Mizunakålen har begynt å titte frem - jeg aner i utgangspunktet ikke hva det er -
syntes bare det så spennende ut - og da måtte jeg prøve da

På nettet finner jeg følgende forklaring: Og woops: Mizunakål er en kålvekst som vokser i rekordtempo - Bladene må ikke bli for store - for da smaker de veldig sterkt - og den blir visst sterkere i smak utover sommeren - den blomstrer gjerne og blomstene er også spiselige

Den kommer fra Japan eller Kina og er en sennepsurt - I Japan omtales den som Kyona og da tenker jeg jo selvfølgelig på den reklamen for Rena - "jeg er så spent på hva du vil gjøre med Kyonaen liksom" Ja ja - Den er i slekt med sennepskål og rucola-  og har fjærlignende blader som gjør seg godt i en salat. Er også gode om de varmes lett ved å blande dem inn sammen med pasta eller wokede reker eller kyllingbiter. Ja - det blir nok noe å prøve i løpet av sommeren.



Litt (ganske så mye) stolt av urtene mine også. Pottene ble kjøpt på Rema torsdag for 14 dager siden og jeg har brukt av de underveis - Basilikum som står i midten har alltid visnet før det har gått ett og et halvt døgn og nå har den stått i over to uker - helt utrolig. Men på det fatet - under lysstoffrøret som er over kjøkkenbenken (under overskapene) og med vann på skåla absolutt hele tiden så trives både oreganoen, basilikumen og timianen. Fy søren - jeg er rimelig stolt over å ha klart å holde liv i dem så lenge - spesielt basilikumen - og det ser jo faktisk ut som det kommer nye blader her - helt utrolig.


Og for å sanke litt husmorpoeng - jeg fant ei oppskrift for en stund siden - som jeg gjerne ville prøve - mine "småkaker" ser ikke ut som de på bildet i oppskriften altså - det er helt klart, men most overmoden banan - blandet med havregryn og smaksatt med hakkede mandler og tranebær - inn i ovnen på 175 grader i 20 minutter - vel - det smakte slett ikke verst - men jeg og oppskrifta er som vanlig ikke helt enige i mengder for der sto det 1 overmoden banan og 2,5 dl havregryn - det blir tørt - det blir styggtørt og da mener jeg ikke kjekstørt - Nå brukte jeg 3 overmodne bananer i størrelsen små til middels - og en "slump" havregryn (mindre enn 2,5 dl som oppskriften sier jeg skal ha til en banan) en neve hakkede mandler og litt mindre tranebær - sånn omtrent - bortimot....

Litt husmorpoeng har det vel blitt i alle fall




Ute i fugletreet går livet sin vante gang, men blåmeisen som flyttet inn her for noen dager siden har nok funnet at det ble for mye trafikk i buska rundt dem, så det kan se ut som de har flyttet ut igjen dessverre. Men skjærer - småspurven og flaggspetten har det fryktelig travelt i alle fall - Filler'n altså hadde jo håpet det skulle bli noen små fjærkledde beboere ute i det nye annekset.


Og sånn ellers så har Nabo'n skaffa seg egen fan-klubb - noe han er rimelig fornøyd med - litt høy på pæra har han blitt, men jeg regner med at han "lander" snart




fredag 27. april 2018

Begnaveien Fuglekoloni

Det er mange ulike fugler som holder til i buska her ute - og en av fuglene som har det voldsomt travelt om dagen er skjæra. Nordens smarteste fugl sies det, og jeg vil jo si meg enig i det. Den er ganske underholdene å følge med på. Her har den funnet ut hvordan den skal klare å fiske opp en meisbolle










onsdag 25. april 2018

Vår-rusken

Fra barndomsårene husker jeg at det var snakk om "Vår-rusken" - Det er vel et ord som benyttes rundt om i dag også kanskje, men det brukes vel heller ord som klargjøring - dugnad - opprensk - rydding - men "Vår-rusken" er da et mye morsommere navn, er det ikke?

I går var en nabo innom og vi ble enige om at hun kunne kaste det gamle juletreet fra lekeplassen inn sammen med greinene fra hekken min - jeg må jo kjøre de til gjenvinningsstasjonen allikevel så ei buske fra eller til spiller ingen rolle. Juletreet lå innenfor gjerdet når jeg sto opp i dag, så haugen med grønne kvister begynte å bli rimelig stor.

Litt utpå dagen så jeg en annen nabo som flittig trillet trillebåren sin full av rusk og rask, og det er rart med det - når man ser andre som gjør noe så får man et lite spark bak til å komme i gang selv.

Jeg kjenner jeg klør i fingrene etter å komme i gang - men fortsatt er det litt snø igjen her

Men - det er jo spennende da - å se hva som dukker frem her

Utsikten fra innsiden av en hekk - alle knekte greiner skal og må fjernes


Gamle episoder av "Røtter" som sto oppetter gjerdet blir fjernet 

Det gjør denna også - selv om det ikke er så store haugen - at folk ikke kan plukke opp bikkjemøkka når de er på luftetur? Denne ruka lå igjen rett på utsiden av gjerdet mitt og er ikke særlig trivelig å treffe på - selv om man bruker både hansker og gummistøvler.

.... og i har kasta julenek...

... og vi har kasta tre

... og jeg skulle ønske vi hadde kastet gamle greiner, røtter og gresstuster ett annet sted enn i kompostbingen

Trillebåra ble full og enda er det minst ett trillebår lass til før vi kommer ned på "god jord"

Men, nå er henger'n full og står klar til å kjøres til Trollmyra ... en dag ... ikke i dag

... og aldri begynner det å spire........ herregud jeg sådde jo .... her om dagen

Arbeidsøkta ble avsluttet med lunsj - surdeigsbrød med majones på, tomater og basilikum og litt salt og pepper - det smaker sommer og det smaker Italia og ferie og ren nytelse

Inne på kjøkkenet holder Nabo'n på å lage seg Facebook-profil (vi er ikke helt enige om den altså - så vi får nå se hva det blir til)

Og blåmeisen skuer ut over sitt rike (min hage) og det ser ut som om han er fornøyd med valg av bolig - selv om det er et leven uten like fra andre pipps-naboer


Joda, livet går sin vante gang i Casa De Begnaveien

tirsdag 24. april 2018

Grinebiter'n på "den andre si'a a' ælva"

Vårens vakreste eventyr - er det noen som kaller det - jeg skal love at det er ikke mye vakkert her på denne siden av elva når bassen buldrer i veggene og jeg kjenner at horn og hale vokser og øynene antar en rødlig farge samtidig som det gnistrer når jeg biter tenna sammen. Mitt lille paradis blir forurenset av lavfrekvent støy



Det buldrer i øret - jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal sammenligne lyden med, men det nærmeste blir vel buldring fra torden blandet sammen med kampesteiner som ruller rundt hverandre og suget du kjenner fra en jetmotor - bare at den sitter i øregangen - det vibrerer i brystet av lydbølgene og det kjennes ut som om hjernen er på vei ut gjennom øregangen. Og selv om lyden i seg selv ikke er høy så er det voldsomt. 

Jeg tenker i utgangspunktet: er det bare meg som reagerer sånn? Men nei, jeg hører jo om andre også - det er flere enn meg.

Noen sier: "stakkars deg, dette kan du ikke finne deg i" - Det er ikke stakkars meg - det er f... ta de djevlene som ikke gidder å ta hensyn. Og det hjelper så lite at jeg ikke finner meg i det, når det å kjempe mot det er som å prøve å svømme motstrøms i gelè som renner i nedoverbakke - jo hardere du prøver jo lenger nedover glir du.

Og så har du dem da, som sier: "La nå russen få lov å feste da, det er jo bare en knapp måned i året" Ja, enkelt for dem å si, som ikke sitter med det oppi øra hele tiden - og en annen ting - fra starten av april til midten av mai er mer enn en knapp måned så vidt meg bekjent. Og i går kveld (natt) var det til og med en som lurte på hvorfor jeg var redd for lyden og at basslyd var herlig - er det mulig? Et voksent menneske som viser så uforstand? Det er i slike tilfeller jeg skulle ønske at jeg på en eller annen måte kunne la folk oppleve det jeg opplever - om det så var bare for en kort kort stund. "Ikke si at skoene passer til meg selv om de passer deg på en måte".

Hadde det vært en gang - to ganger kanskje på en fredag eller en lørdag - da skulle jeg alltids ha klart å lide meg gjennom i stillhet - men tålmodigheten min er oppbrukt - i noen år nå har de røde og blå festet på den andre siden av elva her - uten tillatelse fra grunneier - og de har vært til plage for flere enn meg her på denne siden av elva - og i år - etter da flere år med klager - så har grunneier gitt dem tillatelse til å ha festplass der borte? Jeg kan ikke fatte å begripe hvorfor. Er det en ny person som sitter å tar avgjørelser - en som ikke sjekker erfaringer?

Jeg lurer jo også på hva folk sier til de som blir syke av enkelte typer mat - skal de også tolerere det fordi det skjer jo så sjelden? Det er rart med det der altså - matallergi er på en måte akseptabelt men blir du dårlig av lyd så er du sær og vanskelig.

Jeg tenker på hva jeg har hørt og lært om støy, og at lyd har blitt benyttet som torturmiddel - jeg kan forstå at lyd kan benyttes som tortur - dette føles som tortur - i den utstrekning jeg kan uttale meg om det.


Jeg lastet ned en app på telefonen min - slik at jeg kunne måle decibel - men jeg fikk hakeslipp - lyden på kjøleskapet mitt ga høyere utslag enn basslyden fra den andre siden av elva - den lot seg slett ikke måle med en decibel-måler. Kanskje det er der feilen ligger? Kanskje de som tror at den lyden er helt grei er de som ser at den ikke gir så store utslaget på en decibelmåler? Jeg måtte finne ut mer.


Jeg søkte på bassfrekvens på nettet - men det eneste som dukket opp var effekt på subwoofer og hvilken frekvens som gir mest bass - hjemmestudie - equalizer og andre ting som var meg totalt likegyldig.


Jeg søkte på basslyd og fant noe som var mer spennende. En som kalte seg "gjest undrende med bra hørsel" hadde sendt inn en forespørsel på en "doktoronline-side" - spørsmålet var: Hører ofte lave basslyder (Lav frekvens=20-500 hz) på nattes tid og finner ingen naboer i umiddelbar nærhet som har fest.Er det slik at om bassen spilles tilstrekkelig høyt(Volum) at lyden kan "reise" over 500 meter?


Svarene som kom var utvetydige - ja basslyden går langt - spesielt i åpne landskap eller over vann.

Andre treff som kom opp var "Tøff basslyd" - "Bass test - Feel the bass" og lignende. Herregud er det ikke mulig å finne noe informasjon om dette da?

Jeg aner ikke hva jeg brukte som søkebegrep da jeg plutselig fant en side som fortalte om lavfrekvent lyd og infralyd - siden tilhørte Norsk forening mot støy


Her var jo akkurat den informasjonen jeg var ute etter, og her står det faktisk svart på hvitt at dBA brukes mest i norsk regelverk. Med få unntak fastsettes krav til støy i Norge med måleenheten desibel A (dBA). Den legger størst vekt på frekvensene ennesker med normal hørsel hører best, dvs. 1000-4000 Hz. Ut fra det jeg leste på noen av de uttallige sidene jeg fikk frem når jeg søkte på basslyd og bassfrekvens var jo at denne frekvensen ligger langt under 1000 Hz - den ligger så langt ned som rundt 50 Hz og oppfattes derfor ikke av desibelmåleren som jeg lastet ned på telefonen min.

På denne siden står det videre: Mange kan plages selv når de A-veide lydnivåene er langt under fastsatte grenseverdier. Grunnen til denne utviklingen er flere:

og en av de tingene som listes opp her er:
- øredøvende musikk fra diskoteker, barer osv. som ofte domineres nettopp av frekvensområdet rundt 50 Hz. Dette innebærer at restlyden blir mer basspreget, og med tilstrekkelig styrke også mer plagsom selv uten store utslag i A-veiet lydnivå.


Det er jo akkurat dette jeg har sagt - eller ikke ordrett - men at jeg er voldsomt plaget av den basslyden.

Lavfrekvent lydbasstoner, lyd i nedre del av det frekvensområdet vi hører. Slik lyd er langbølget og bærer derfor lenger enn mer høyfrekvent lyd. På lang avstand fra f.eks. et tordenvær eller en rockekonsert hører vi derfor best lavfrekvent lyd. Subwoofere gir lavfrekvent lyd; det er faktisk hensikten med dem. Lastebiler på tomgang, store skipsmotorer og transformatorer avgir ofte lavfrekvent støy. Regelverket tar til en viss (men nokså liten) grad hensyn til lavfrekvent støy.

Det står veldig mye informasjon om lavfrekvent lyd på denne siden, men det som var mest interessant for meg å lese og som jeg har påpekt tidligere - med andre ord er følgende:

(denne teksten er direkte kopiert fra siden til Norsk forening mot støy).


Helsevirkninger av lavfrekvent lyd/infralyd


Slik støy kan utvilsomt være helseskadelig, og skadevirkningene er mye av de samme som for annen støy. De er imidlertid vanskelige å kvantifisere bl.a. fordi lavfrekvent støy og infralyd ofte forekommer sammen med mer høyfrekvent støy. Vi har anslag for hvor mange friske leveår som går tapt pga. veitrafikkstøy, men vi kan neppe skille ut lavfrekvent støy og infralyd for seg. Noen angivelige skadevirkninger er også omstridt, i tillegg til at helseskader ved sterk støy (f.eks. et jetfly som bryter lydmuren) ikke nødvendigvis forekommer ved mer moderat støy (f.eks. fra vindturbiner, tunge trailere eller dunk-dunk fra utagerende bilstereo).
     Siden disse lydbølgene er vanskelige å stoppe enn mer høyfrekvent lyd, vil de utvilsomt lettere trenge dypt inn i kroppen. De viktigste dokumenterte virkningene av lavfrekvent lyd og infralyd er opplevelse av lyden som plagsom, unormal tretthet, tung i hodet, hodepine, problemer med konsentrasjon o.l.. For infralyd i spesielle frekvensområder kan en oppleve resonanser i kroppsdeler ved kraftige lydtrykk over 125 dB. Vanskeligheter med å snakke og svelge når det er kraftige lyder i 2-15 Hz-området, vibrasjoner i magen og kvalme i 5-15 Hz-området, pustebesvær i 15-20 Hz-området. Infralyd med ca. 19 Hz kan føre til synsforstyrrelser i form av gråaktige, spøkelseslignende flekker i synsfeltet.
Mindre forskjell mellom såvidt hørbart og ubehagelig
En av grunnene til at lavfrekvente lyder ofte oppleves som ubehagelige, er hørselens begrensede dynamikk i det lavfrekvente området. For en normalthørende vil det for frekvenser på ca. 500-5000 Hz være ca. 120-130 dB forskjell i styrke mellom det svakeste og det sterkeste en kan høre, og som ikke oppfattes som ubehagelig. I det lavfrekvente området vil dette området være redusert til ca 80-90 dB ved 50 Hz og 30-40 dB ved 10 Hz.

Jeg sliter med en sykdom som heter Morbus Meniere's - det er en sykdom som sitter i indre øre og den påvirkes blant annet av lyd. Anfallene som følger med denne sykdommen er voldsomme karusellanfall - såkalte vertigo anfall - hvor man føler at hele rommet snurrer rundt og man må bare henge på så godt man kan - det suser for ørene - det bygger seg opp et trykk i øret, og i hodet - øyeeplet står og slår mot den ene siden og kvalmen bølger - gulvet gynger og det er bare å slå armene rundt toalettet og åpne alle sluser. Etter et slikt anfall er det bare å legge seg - man er totalt utslitt og det eneste som hjelper sånn noenlunde er å sove - men selv om anfallet går over og man har fått slappet av så er i alle fall jeg sår i hodet i lang tid etterpå - for de som sliter med migrene som kan sårheten føles på samme måte - de som har meniere's sliter ofte også med migrene og mange av symptomene er like. Dette er derfor med på å gjøre det vanskelig å sovne, noe som gjør at man mer eller mindre havner i den så mye omtalte "onde sirkelen" - jeg føler noen ganger at jeg nærmest besvimer av tretthet og ikke sovner på vanlig måte. Jeg blir sårbar - i en slik tilstand er det mindre som skal til før jeg blir dårligere igjen - og jeg rekker ikke å "hente meg inn" fra den ene dagen til den andre.

Men, uavhengig av min sykdom - lyden og støyen som kommer fra russen er ikke holdbart for de fleste og lyden skaper mye problemer. Og kanskje er det ikke det at jeg hører lyden som er det mest plagsomme, men at jeg føler den.

I går kveld var de i gang igjen - ikke så lenge, men det er bare litt som skal til for å "vippe meg av pinnen". De holdt på kanskje en halvtime til førti minutter før det ble stille - men den tiden førte til at det tok over 3 timer før jeg klarte å sovne - før jeg klarte å roe hodet så mye at det var mulig å sovne. Jeg var stuptrøtt, men lyden "satt igjen" i hodet på en måte - jeg var usikker på om jeg hørte noe eller ikke - volumet på tinnitus hadde økt i denne forbindelse og trykket i øret kjentes ut som øreverk - men altså da etter over 3 timer så klarte jeg å sovne - Dette har jo da ført til at jeg har hatt en dårlig søvn i natt og når jeg våknet i dag tidlig var det med et trykk og en sårhet i hodet og det kjennes som jeg har øreverk i det ene øret. Når jeg nå hører biler som passerer på veien ute her så gjør den lyden også nå vondt i øret - fordi det har blitt "stimulert" og derfor reagerer raskere.

Og er det en person til som sier at: "la dem nå bare feste da, du får heller reise bort da veit du, om du ikke vil høre det" Ja, da kommer jeg til å revne.

Jeg stiller noen spørsmål i den forbindelse: Ville du likt å bli jaget vekk fra boligen din i opptil halvannen måned hvert år? Ville du synes det var helt greit å betale deg vekk fra det problemet ved å leie deg inn et sted?

Jeg tror neppe at folk stort sett hadde syntes det var greit. Folk flest hadde heller ikke hatt økonomi til å reise bort i halvannen måned - leie seg et sted, bare for at russegjengen skulle fått lov til å feste slik de ønsker.

Andre velmenende råd er reis å besøk noen venner - ta en hyttetur eller noe sånt. Og jo takk, jeg vet dere mener det godt dere som sier det og jeg setter pris på omtanken, men selv om det kan være hyggelig å reise bort - besøke venner - ha en fin helg på fjellet eller ved sjøen - vel, ja, det gir noen hyggelige opplevelser, jeg kan til og med dra på konserter og ha en hyggelig opplevelse - men da har jeg tid til å hente meg inn igjen når jeg kommer hjem. Jeg har det rolig og fint rundt meg - jeg kan ta det pent i noen dager å "komme til hektene igjen" - det får jeg jo ikke gjort om festingen er i gang igjen samme dag som jeg kommer hjem etter et slikt besøk hos venner. På grunn av sykdommen trenger jeg noen dager (i noen tilfeller mange dager) for å hente meg inn igjen - få fjernet sårheten i hodet - få landet på en måte - det blir håpløst når basslyden dundrer inn her uavhengig av ukedag.



Jeg ringte til politiet til slutt i går kveld - og det ble stille. Jeg fikk navnet på en person der nede som har kontakt med russen og driver med forebyggende arbeid. Jeg har til nå tenkt at jeg skulle ringe å snakke med denne personen - men jeg er usikker på om det i det hele tatt kan være til hjelp. Ja, jeg kan nok bli møtt med forståelse for problemet - og ja, vedkommende vil nok snakke med russen og be de dempe seg. Men, det er ikke all russ som støyer i tide og utide - det er ikke gruppen som sådan jeg vil "slå ned på" det er de få som forsurer miljøet - de er de få - kanskje bare en russebuss av gangen som står borte ved Follum å spiller en sen kveld - bare for å henge der - de slapper av med musikk og har det hyggelig seg imellom og så sitter jeg på denne siden av elva og ønsker dem dit pepper'n gror.



Jeg kan ikke unngå alt som er av lyder, og det er heller ikke poenget med denne "utblåsningen", men jeg har bosatt meg på et rolig sted, jeg trives med å bo her - i de senere årene har jeg trivdes med å bo her i 10 og en halv måned i året - den siste halvannen måneden har vært vanskelig fordi noen ikke gidder å ta hensyn - de får på seg noen røde eller blå drakter og går bananas, og ødelegger for mine planer - jeg må nemlig droppe en del ting jeg har på kalenderen fordi russefeiringen tar på og jeg klarer da ikke å gjennomføre de tingene jeg skulle gjøre for egen del.

mandag 23. april 2018

Alle hjerter gleder seg

Det var en aldeles deilig søndag i går - alt for deilig til å bli sittende inne i alle fall - så lunsjen ble inntatt ute på terrassen sammen med en kopp kaffe og en bok.



Vel, jeg er altså ikke så gjerrig at jeg ikke har råd til ei osteskive på hver skive brød, men brødet er så godt i seg selv at egentlig ville jeg ikke ha noe på det i det hele tatt - så den tynne stripa med ost er egentlig bare en liten protest. Brødet fra "Sour to the People Hønefoss" kan ikke sammenlignes med noe som helst annet

https://www.sourtothepeople.net/

Bildet er hentet fra nettet og tilhører Neil Allsopp / Sour to the People - klikk på bildet så kommer du inn på hjemmesiden hans - du kan også følge han på Facebook eller på Instagram - De brødene han baker er kunstverk - både i smak og utseende.





Etter å ha "gått bananas" på diverse nettsider som selger frø så fant jeg ut at jeg kunne begynne å så litt siden været var så fint. Her ser det ut som jeg har forsøkt å drukne det meste, men det er altså fordi det akkurat har blitt vannet - hadde jeg ventet litt med å ta bilde så hadde det nok sett bedre ut altså


Som den eminente gartneren jeg er *kremt* så har jeg da altså sådd - hvitløk (Estisk rød), Scarlet grønnkål (den er mørk rød - og allikevel heter den grønnkål - skjønn det den som vil) - Vårløk -  Mizunakål (har ingen anelse - men den skal visstnok være god i salater) - ramsløk (vill står det - jeg håper den holder seg på plass :-p ), Rødmalva og Stevia. Jeg tviler sterkt på at at Stevian kommer opp igjen - himmel og hav - de frøene måtte man nesten bruke lupe for å se og så var det ikke mange i pakka der. Den grønne lappen forteller litt om planten og hvordan den skal behandles og sånt - antar det er noe som kommer til å bli lest til høsten når jeg sitter her og erkjenner at jeg måtte ha gjort noe feil.

OK, så måtte jeg Google litt da - stevia er jo greit - det er søte blader og kan brukes istedenfor sukker til å søte ting med, men Rødmalva? OK, for dere som er litt mer bevandret i naturen enn meg så vet dere nå at her har jeg bommet totalt - jeg skulle jo så spiselige ting i dag - Rødmalva er en blomst



Bildet er lånt fra nettet - men når det er sagt så er den jo pen da - selv om det ikke var den jeg skulle så nå i dag.

Etter den blemmen var det tid for en liten kaffepause



Og mens jeg koste meg med kaffen så mente Nabo'n at han kunne ta noe "til kaffen"


Etterpå så måtte han jo ta "pausen" også og jeg fikk beskjed om å sitte helt stille og ikke prompe - makan til frekkas altså.

I tillegg til frøene nevnt over her så fikk jeg sådd noen eldgamle blomsterfrø som jeg la i vann på lørdag - de hadde gått ut på dato for minst 10 år siden - men den som intet våger intet vinner - her skal ingenting være uprøvet. Av samme grunn har jeg da satt noen jordskokker (to av dem hadde faktisk begynt å gro små spirer da jeg fant dem i en liten pose i grønnsakskuffen i kjøleskapet) og så har jeg jo sett andre som deler tomater og får de til å gro - så vel - jeg prøvde det også - Cherrytomater - og da var det jo beleilig å bruke boksen som tomatene lå  i når de ble kjøpt. Kjenner jeg er "en smule" utålmodig etter å se om det begynner å spire - må vel kanskje vente litt lenger enn et døgn.... eller?




Men, det er noe som kommer opp igjen i "urtebedet" fra i fjor. Kruspersillen kommer i alle fall, det er litt antydning til gressløk  og timian ser ut til å ha overlevd - litt mer usikker på om det er liv i oreganoen - i motsatt hjørne står det ei "blåbærbuske" - den ble plantet i fjor og bar hele 3 bær - håper avlingen blir litt større i år.

Det er gråvær og regn over Casa De Begnaveien i dag - selv om sola forsøker iherdig å bryte gjennom innimellom - det regnet skikkelig i natt, og det er bra, for da minker det fortere på snøen - jeg har nemlig et bed som er mer eller mindre helt dekket av snø enda - rett bak "fugletreet"



Den lille flekken med snø som ligger igjen på plenen er nok borte i løpet av noen få dager - men når snøen blir borte så forsvinner også den lille dammen som er rett på venstre side av Rhododendroen - lurer på hvor pipsen skal ta morgenbadet sitt da - for den lille pytten er flittig brukt av de fjærbekledde.


Det har vært litt roligere borte i annekset "Rorbua" i dag, men jeg så en av kjøttmeisene rett utenfor inngangen  - lurer på - kan de ha godtatt boligen og at fruen holder på med innendørs arbeid? Eller har de gitt opp prosjektet? Det er i alle fall god tilgang på mat rett i nærheten - jeg så at "restaurantene i umiddelbar nærhet fremdeles kunne by på meisboller, peanøtter, og villfuglfrø - i tillegg til badet som finnes rett "borti gata" så alt burde jo ligge til rette - og boligen er helt ny av året også.

Men, man skal ikke oppholde seg lenge utendørs før man hører - mjauuuuu - mjauuuu jeg hørte deg nok så her kommer jeg i full fart


Nabo'n i fullt firsprang - livredd for at jeg skal klare å smette inn før han når frem


"Jeg går foran jeg - og viser vei til godteriskuffen" hilsen Nabo'n

Ha en fin dag - uansett vær
- her er det overskyet og regn i lufta
- og ei sol som iherdig prøver å bryte igjennom nå på ettermiddagen

søndag 22. april 2018

Ny start - nye muligheter

Jeg velger meg April - i alle fall så valgte jeg April til å opprette en ny blogg - en blogg om livet her i "Casa De Begnaveien" - min ringe bolig - et lite hus på en liten tomt.




Huset er en kjedet enebolig og tomta er på ca. et halvt mål - og her råder det totale kaos - Kaos i konsentrert form - Kaos i form av "bedre med litt skitt og støv i krokene enn et reint helvete" -  Småbruket mitt - ja for dette er smått - men det er akkurat passe stort for oss som holder til her.

Oss som holder til her er de to-beinte som har registrert adresse her. I tillegg har vi Nabo'n som riktignok bor i nabohuset, men som hadde feriebolig her en uke i fjor sommer - et begrep han har strukket en smule langt



Og i går flyttet det inn to til - ja det var i annekset da - et anneks som kom opp forrige dagen.


Her har ekteparet Kjøttmeis satt seg utenfor den nye boligen sin - en liten pust i bakken må man ha, for det å flytte er fryktelig slitsomt

Her er en av dem på vei inn for å re opp senga vil jeg tro

Og jammen kom flaggspetten innom en tur i dag også - det er et par av dem også som pleier å være her daglig - sammen med spurven og et par andre arter - Ja til og med nøtteskrika hadde en periode her tidligere i vår hvor den dukket opp. Det er liv og røre i Casa De Begnaveien


Ellers lengter vi etter vår og sommer nå, og daglig blir hagen sjekket for å være sikker på at vi skal komme raskt i gang med å så den "millionen" med frø som jeg har kjøpt gjennom vinteren





Og når man ser på områdene hvor det allerede eksisterer bed - hvor det finnes planter som forhåpentligvis våkner til livet igjen nå utover - ja da lurer jeg egentlig på hvor jeg skal gjøre av alt dette






I tillegg har jeg sådd frø fra sitroner som var merket med at de var fra Amalfikysten - et nydelig sted i Italia - hvor jeg var på ferie i fjor - selvfølgelig måtte jeg jo forsøke å så frøene


Jeg har kjøpt druestokker - både blå og grønne druer er forventet å vokse her - ja ja - i det minste håper jeg å se at det skal dukke opp noen små greier


Og i fjor skaffet jeg meg et oliventre som i løpet av vinteren har kastet alle bladene og nå har kommet med nye og har forlenget noen av grenene sine - så det er da liv i det enda


Så - jeg er klar for våren


I mellomtiden får jeg kose meg med disse to - som jeg fikk av gode venner forrige helg





Nå er frokosten inntatt - Spelt surdeigsbrød fra "Sour to the People Hønefoss" - med leverpostei og slangeagurk på - et glass nydelig appelsinjuice og et beger med yoghurt


Og nå har jeg fått meg kaffe også og har du lyst på en kopp så har jeg traktet ei hel kanne




Ha en strålende søndag       



Våren inntar Casa de Begnaveien

Hei og hå - Nå er det lenge siden jeg har blogget. Ikke fordi det ikke har skjedd noe som helst, men rett og slett fordi jeg ikke har hatt &...