Støy og helligdagsfred

Det stadig noen som klager på at det ikke er lov å klippe plenen på søndager og helligdager, og andre som bejubler uttalelsen med at lyden av klaging og syting er den verste lyden.

Jeg synes egentlig at det er verst at vi lever i et samfunn hvor respekt for andre mennesker er totalt fraværende.

Jeg fikk selv gjort en hel masse i hagen i går, men det innebær ikke motoriserte hjelpemidler og det hele gikk stille og rolig for seg. Jeg har tidligere aldri vært noe hagemenneske - jeg synes fine hager har vært flotte - bevares - men jeg har aldri hatt grønne fingre - de har heller vært litt sånn der gråbrune og jeg har derfor aldri gjort noe ut av den lille hageflekken min - ikke før nå i de senere år.

Etter at jeg ble syk og arbeidsufør har litt pusling i hagen gitt ro i sjelen og jeg har "vokst inn i tittelen hageentusiast" - Og med god hjelp av en gartnervenninne så har hagen virkelig begynt å ta form og se bra ut. Men, små hager trenger også en del jobb og ja, om jeg skulle hatt denne hagen når jeg var i full jobb og hatt fritidsaktiviteter hver kveld uken igjennom - da hadde uka blitt for kort. Men, det er masse man kan gjøre i en hage som, i hvertfall i min definisjon, kan gå inn under benevnelsen "pusle i hagen" og som ikke innebærer bruk av motorsierte verktøy.

Jeg tror - uten at jeg har dette bekreftet - at det er mange som henger som opp i ordet "helligdagsfred" - det er jo en kjensgjerning at mange nordmenn ikke går i kirken, en del melder seg ut av statskirken og som "ikke ser poenget" med å holde helligdagsfred av den grunn - ikke vet jeg. Andre er opptatt med full jobb og mengder med fritidsaktiviteter og hevder de ikke har tid til gressklipping bortsett fra på søndager og at hvis jeg som ikke tåler støy for da heller flytte langt unna. Kanskje du som har fylt aktivitetskalenderen din til randen burde se litt på ditt liv også?

Om du har det så travelt gjennom uka at du ikke kan få klippet plenen på andre dager enn søndager - kanskje du burde endre litt på aktivitetsnivået? Det er rett og slett helseskadelig å stresse rundt og aldri gi seg tid til å sette seg ned å puste rolig - I know - been there - done that - Ikke noe jeg anbefaler til noen. Og om det er så at du ikke har lyst til å legge fra deg noe som helst av dine aktiviteter - fordi det er ting du liker å drive med - ja, jeg ser at det faktisk er mulig - et er vanskelig å gi slipp på noe man liker - så kanskje det er på tide å kvitte seg med boligen som har plen da, og flytte et sted hvor man slipper å tenke på slike trivielle ting? Eller man kan betale noen for å gjøre det mens man er på jobb sånn midt i uka.

Ja, jeg vet at dette var å vifte med den røde kluten - og ja, det var meningen å sette ting litt på spissen. Men trekk pusten nå, pust skikkelig - trekk luften godt ned i magen og pust rolig ut igjen - len deg litt tilbake og kjenn litt på følelsen - ganske god følelse å kjenne roen - kjenne senkede skuldre - kjenne vinden som stryker deg over kinnet - høre fuglesangen - man hører barn som leker et lite stykke unna - og så plutselig, når man minst ander det og så brått at man plutselig befinner seg 10 cm over stolen man sitter på, så hører man naboen starter gressklipperen eller motorsaga - Og når den første naboen er ferdig med å klippe, så starter nestemann og rett borte "i høgga der" så var det en som absolutt skulle fjerne en stor buske og derfor dro i gang motorsaga.

Tenk deg din uke - full av aktiviteter - og så tenker du igjen på den roen som jeg beskrev over - dette er å lade batteriene - dette er å senke skuldrene - dette er forebyggende helsearbeid - og så blir det plutselig avbrutt av motorstøy. Det å bli avbrutt av motorstøy kan være greit det, en gang eller to, men man alltid blir utsatt for støy av ymse slag, det skjer noe hele tiden, det er aldri ro å finne, hva tror du det gjør med helsa di? Jeg vet at for min del butter det fullstendig, og noe av grunnen til det er at jeg var nok heller ikke flink til å oppsøke roen i en lang periode, det gikk på stumpene løs i lang tid - i flere år faktisk - og plutselig så møter man veggen og det møtet skjer både hardt og brått.

Vi har alle behov for litt ro og fred innmellom, og noen har litt mer behov for det enn andre - det er noe av grunnen til at vi velger oss ulike steder å bo. Jeg valgte min bolig ut fra de forutsetningene jeg hadde den gangen dette stedet ble kjøpt - jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle bli boende her, men når man trives et sted så slår man rot.

Begnamoen er et godt sted å bo, det er stille og rolig her, det er nærhet til naturen, man har sin egen lille hageflekk og det er kort vei til byen og alle nødvendigheter. For meg så har dette blitt en perle hvor jeg kan lade mine batterier, jeg har naboer rundt meg som jeg kjenner - noen godt - andre bare sånn på hils - men det er mennesker som er en del av samfunnet her og som strekker ut en hånd til hverandre når det trengs. Det er betryggende å ha mennesker i nærheten - det er slike ting man tenker på når man blir "godt voksen" og opplever at det faktisk er situasjoner hvor man føler en trygghet ved å ha mennesker i nærheten.

Vi er mange som deler adresse her

Jeg var bortreist en tur nå i helgen - eller rettere sagt langhelg - og noen av de faste dag-gjestene var slett ikke fornøyd med dette.

Nabo'n for eksempel, himmel og hav så sur han var, han ruslet rett forbi meg her med halen rett ut og nesa rett frem og enset ikke verken rasling, pusing eller annen type lokking. Matmoren hans måtte virkelig anstrenge seg for å få lokket han bort til gjerdet der jeg sto. Jeg tror nok den eneste grunnen til at han nedlot seg til å la meg klø han på halsen var at hundesøsteren hans sto der å fikk litt kos, og det ville han ikke ha noe av.

Dagen etter hadde jeg besøk og vi satt ute i hagen i skyggen av ei buske og drakk kaffe, da Nabo'n kom ruslende forbi, jeg lokket og ropte og ørene hans beveget seg frem og tilbake, så det var ingen tvil om at han hørte meg, men han snudde ikke hodet så mye som en milimeter, det var snuten rett frem og halen rett bakover og etter å ha gått til enden av gjerdet snudde han og gikk tilbake.

Først utpå kvelden, et døgn etter at jeg kom hjem, da kom han ruslende opp på terrassen her, han mente nok han hadde straffet meg lenge nok da, og så lokket nok innholde i Dreamies-posen for mye til at han ville vente lenger.

Men jeg skal hilse å si at jeg fikk passet mitt påskrevet, for maken til tull hadde han nå aldri opplevd, tenk å reise av sted sånn å bli borte i flere dager, og denna guttehvalpen som bodde igjen i huset her hadde jo ikke vett til å dra ut godteriskuffen, Nei, dette var helt borti veggene altså.

Jeg ble heldigvis til slutt tilgitt og fikk lov til å klø han litt bak øret, samt å finne frem dreamies-posen da selvfølgelig.

Men, det er ikke bare Nabo'n som trives
her i Casa de Begnaveien, 

gutta boys stakk innom en tur i dag for et forfriskende bad.

Først så kom Pelle og Ruffen og satte seg plask ned i badestampen

… og rett etterpå kom Skrållan og Skrika også

Det gikk vilt for seg der de plasket rundt

Og etter et forfriskende bad ruslet de oppover stammen 

og satte seg på noen greiner for å pusse fjærprakten

Det er sommer det er sol og på søndag så har sønnen min bursdag

Dagene går sin gang her i Casa De Begnaveien, og varmen slår meg nesten helt ut. Heldigvis har jeg mulighet til å trekke inn samt å sette på aircondition om det skulle bli for hett.

Jeg har hatt en periode hvor jeg har fått lov til jobbe noen få timer. Først en to ukers periode hvor jeg jobbet 2-3 timer hver ettermiddag. Det gikk egentlig veldig greit, men jeg så jo at det var bare for en periode og da klarer man å yte det lille ekstra. Det ble gjort fint lite hjemme i de to ukene må jeg innrømme, og i går fikk jeg en påminnelse om at jeg verken hadde jobbet i hagen eller gått på tredemølla på en stund og det har nok en sammen heng med testing i arbeidslivet samt den voldsomme heten som har ligget over Østlandet nå i en lengere periode. Da sier rett og slett kroppen stopp og det har blitt mye "sofakjøring" og bukselinninga begynte å stramme litt mer enn hva som var komfortabelt. Det ble derfor gjennomført 30 minutter på tredemølla seint i går kveld, med aircondition på full guffe og rett i dusjen etterpå - det gjorde både godt og vondt på samme tid det.

Jobbingen ble utvidet med to uker til, og da måtte jeg krype til korset og si at det var fullt mulig, men da ble det nok bare annenhver dag for min del - så uken som har gått og neste uke så er det 3 dagers uke på meg, med 3 timer per dag. Spennende og utfordrende, jeg pusher noen grenser med hensyn til fokusering, tanker, det å være klar, nøyaktig og tilgjengelig, men selv om det butter litt innimellom så er det morsomt også, jeg må bare være forsiktig så jeg ikke strekker strikken min for langt. Foreløpig føler jeg at jeg har kontroll og det er en deilig følelse.

Hagen begynner å blomstre og Rhododendron er nydelig nå. Den er litt "struntete", så når den har avblomstret så skal den klippes ned noe. Forhåpentligvis vil den komme fyldigere tilbake neste år.

En del av plantene i bedet som ble laget i fjor har nå virkelig tatt seg opp og ser ut til å bli kraftige og flotte (de på oversiden av stien), andre er litt puslete enda og der det står pinner ned i bakken er det sådd frø. Jeg ser ikke antydning til noe som skal komme opp igjen så jeg antar at her har fuglene vært å forsynt seg. Ja ja, det kan jo fortsatt komme opp noe.

Da er det jo godt å  ha noe som blomstrer som man kan kose seg med i mellomtiden.

Og så har det vært familieøkning hos leieboerne mine. Herr og fru blåmeis har det fryktelig travelt om dagen - de flyr i skytteltrafikk for å hente mat og det piper livlig inne fra fuglekassa

Boligen har utsikt og ligger skyggefult til, slik at det ikke skal bli for varmt, det er matestasjoner og badeanlegg i umiddelbar nærhet.

Og på søndag 3. juni er det 23 år siden sønnen min kom til verden

Det blir litt feiring her hjemme i kveld, bursdagsbarnet selvfølgelig, mormor og bestefar kommer og jeg. Og istedenfor kake og gele og rødbrus med sugerør så blir menyen reker og hvitvin.

Loff av Landhvete - surdeig fra Sour to the People (Hønefoss)
Jeg skal hilse å si at her er det loff med mye smak og karakter

Reker fra Møre og Erling Kongshaug på Hvalsmoen
De ble lagt til tining i kjøleskapet i går kveld, og det ser ut som om de må ut av kjøleskapet en stund før servering senere i dag. Nydelige reker 60/80 Grønlandsreker - masse smak

Sitronsteinene jeg plantet for lenge siden har brukt lang tid, og det kan så vidt skimtes en liten spire nede i potten, så derfor blir det ikke hjemmeavlede sitroner, det kan jeg si for sikkert. Må nok i butikken å kjøpe til noen flere av dette slaget.

Kanskje blir det hjemmelaget majones med egg fra Ringeriksegg og Olav Aasen på Kilemoen (eller det er egentlig store muligheter for at majonesen vil komme fra en tube det står Mills på).

Og ikke blir det hjemmelaget vin heller, men druestokken trives ser det ut til, så forhåpentligvis vil det bli mulig å smake på druene i alle fall en eller annen gang i fremtiden.