Våren inntar Casa de Begnaveien

Hei og hå - Nå er det lenge siden jeg har blogget. Ikke fordi det ikke har skjedd noe som helst, men rett og slett fordi jeg ikke har hatt "ånden over meg"

14. mai var Sissel og jeg på Ramsløk-tur

Kan du tenke deg noe som lukter så godt som en skog full av ramsløk. Her var det bare å hive seg rundt og plukke. Men, om du aldri har plukket ramsløk før, så vær oppmerksom på den giftige "tvillingen" - liljekonvall - Et lite tips. Om du er usikker, så plukk et blad og gni det i hånden og lukt på det, lukter det svakt hvitløk så er det ramsløk - hvis ikke så - vel, da lar du være å plukke - om du ikke vil ha en bukett med liljekonvall da - men IKKE SPIS DEN

Ramsløk kalles vill hvitløk - eller nordens hvitløk - og ikke uten grunn, den kan erstatte hvitløk i en mengde retter, men er noe mildere i smak - den vokser i fuktige skogsområder, både i løv- og barskog.

Før blomstringen kan ramsløkbladene og liljekonvallbladene være veldig like, men ramsløkbladene er mykere (og tynnere), de sitter på stilk, mens liljekonvallbladene gjerne har 2-3 blader som omslutter samme stilk. Strukturen på ramsløkbladene er litt bredere linjer enn på liljekonvallen.

Når den blomstrer så har ramsløken en typisk løkblomst. Du kan spise hele planten, blader, stilk, knopper og blomster

Jeg lagde ramsløksmør - ingen mål, her tar vi det meste på "øyemålet"

Ramsløken ble vasket godt og bladene tørket jeg litt av (først i ei salatslynge), før jeg kjørte de i en foodprosessor

Tilsett så smør (valgfri type, men bremykt eller meierismør gir den beste smaken, her har jeg brukt margarin - ikke fult så godt, men da er det bedre til steking).

Så en liten slump med god olivenolje - se an mengden, smøret skal ikke bli "for tynt"

Revet skal fra en halv sitron - pluss litt av sitronsaften

Litt salt - smak til så du får riktig mengde (avhenger av din egen smak)

Kjør det hele sammen i foodprosessoren

Og Voila - Jeg fordelte det i små poser som er fine å putte i fryseren, samt at det ble et lite glass til kjøleskapet for straks-bruk

Neste prosjekt var ramsløk-salt

Og først ble selvfølgelig ramsløken vasket - jeg bruker et "mat-tørker" og tørker bladene helt før jeg kjører dem i en foodprosessor

Så fyller jeg på med grovt havsalt og kjører det hele i food-prosessoren til jeg får en fin grønn blading. Saltet trekker ut fuktigheten, så selv om bladene var tørket, virket saltet fuktig, jeg lot det derfor få tørke til neste dag på et bakepapir før jeg fylte det over på passe store glass.

Jeg brukte det blant annet til stekt ishavsrøye - nydelig, men vær forsiktig - jeg tok nok på litt vel mye når jeg stekte, så denne fisken bli i salteste laget for min smak (sånn er det når man ikke kjenner begrensningene)

Bilen var litt kranglete på turen, den ville ikke starte, og etter et lite stopp hos Blomster-Svein i Lier, så fikk jeg ikke låst opp en gang. Tok en liten æresrunde ute på plassen der og gikk tilbake til bilen, og etter en stund så fikk jeg plutselig låst opp - men starte? Nope - ikke snakk om. Lysene i dashbordet slo seg på, radioen slo seg på - vifta i varmeapparatet gikk for fullt - jeg trykket på start-knappen og alt ble mørkt - Det gjentok seg til det kjedsommelige. (Den hadde vært kranglete en 14 dagers tid - litt sånn nå og da, men aldri så ille som nå, og den hadde jo fungert fint noen dager igjen - hadde tenkt å kontakte verkstedet over helga for å få de til å sjekke hva som var feil).

Heldigvis hadde vi med oss kaffe som vi kunne nyte mens vi frustrerte satt og ventet på at Viking skulle komme - 

Etter omtrent 3 kvarter begynte bilen å leve sitt eget liv - mens vi satt der helt rolig så slo plutselig alt lyset i dashbordet seg på igjen, radioen kom på og varmeapparatet - jeg trykket på startknappen og alt ble mørkt - så fort jeg slapp knappen igjen så slo alt seg på igjen - alt bortsett fra motoren - dette gjentok seg og gjentok seg og gjentok seg - det må ha vært spøkelser eller gremlins eller noe i den duren - Jeg ringte opp igjen til han Viking-fyren for å fortelle hvordan bilen nå oppførte seg (han hadde ringt meg tidligere og gitt beskjed om at han var på vei, men måtte ta et annet oppdrag først). Heldigvis, han var nå bare to minutter unna. Det var slett ikke hyggelig å sitte i en bil som levde sitt eget liv.

En time og et kvarter ble vi sittende der før en ung gutt kom kjørende. Han gliste stort når han krabbet ut av Viking-bilen, tok nøkkelen og satte seg inn - Akkurat som jeg tenkte - sa han, og åpnet panseret. Dro frem en skiftenøkkel, strammet den ene batteripolen og smalt igjen panseret. Hoppet inn i bilen og startet den - Sånn, nå kan du kjøre - nå vil ikke dette skje igjen. Hallo? var det alt? Jepp, en løs batteripol var spøkelse som hadde tatt bolig i bilen. Lettet betalte jeg egenandelen på kr 500,- og vi kunne fortsette turen - en time og et kvarter senere enn planlagt.

Men, etter så lang tid var vi sultne, så vi fant et sted langs med veien hvor vi stoppet for å spise medbrakt matpakke

Nydelig utsikt til et snøkledd Norefjell

Tyrifjorden er vakker

Og jammen ble det full bil med planter også (og enda flere når vi kom frem til Modum og reiste innom nok et gartneri)

Et par av plantene som ble kjøpt

I tillegg fikk jeg sikret meg både agurk-planter og tomat-planter og noen flere blomster

Jul i Casa de Begnaveien

Julepynt skal være gammelt og nytt, selvlaget og kjøpt og fått, alt i en herlig blanding

Hjemme hos oss er det en salig blanding av det meste, og en del interiørbloggere hadde nok revet seg i håret, ja, det hadde de sikkert gjort uten julepynten også, men det som fikk meg til å tenke over hvilken julepynt vi har er en artikkel jeg leste på nettet, om hvordan enkelte dropper julepynten som barna har laget til fordel for dyr designpynt, og jeg under meg på hvor varmen i slike hjem.

Jeg kommer aldri til å glemme det stolte blikket til sønnen min når han kom hjem fra barnehagen med en yoghurt-kopp med silkebånd i, den var malt og overstrødd med glitter og selvfølgelig havnet den på juletreet. Det er omtrent 20 år siden det nå, og den er fortsatt en del av den faste juletrepynten.

Og ei kjempestor kule med glitter, også fra barnehagetiden

Side om side med en juleengel fra Hadeland Glassverk

Og nok en engel fra Hadeland Glassverk, en som jeg fikk i gave fra en person som betyr utrolig mye for meg.

Og en garnnisse som sønnen min laget på barneskolen

Og apropos garnnisse, på en annen gren på treet henger det en gammel garnnisse som min mamma fikk fra sin tante når hun var liten. Han bærer preg av alderen, men han henger med hver eneste jul.

Og rett i nærheten henger det en unseelig liten greie, som min mormor laget / hjalp meg med å lage når jeg var liten. De hadde katt og Truls var litt vel glad i kulene på juletreet, så han fikk sin egen. En liten topp fra en eggekartong som ble ikledd aluminiumsfolie og hengt opp en en liten bit gavebånd. Den er fortsatt med som et kjært minne, både om når den ble laget, min mormor og pusen Truls. 

Vi har også på noen gaver fra familie i USA

Og gammel julepynt fra mine besteforeldres hus

Og ny julepynt

Og resten av julepynten er i samme ånd

Julekrybben fra Hadeland Glassverk står på en gammel speilplate som også kommer fra mine besteforeldres hus - den pleide å ligge midt på spisestuebordet med en blomst på, nå gjenspeiler den glasskunsten fra HG.

Og hele engleskaren er med, både fra glassverket og de som har dukket opp fra andre steder.

Denne nissefamilien har vært med i noen år nå, og trerota de står lent mot er det moren til en venn av meg som har plukket opp på Haugastøl

Og bordet er også dekket med gammelt og nytt, gode minner og ny design, en herlig "julesalat"

 

Den hvite duken er en "wanna be", men den minner meg om min kjære oldemor som var utrolig flink til å broder hardangersøm. Plastremsen med julemotiv som ligger midt på bordet lå alltid midt på bordet på julekvelden hos mine besteforeldre, og så er det en herlig blanding av julenisser og juletrær og lysestake fra Hadeland Glassverk, noen lysglass fra Sia og noen fra et eller annet "wanna be noe fint og flott". Billige hjerter og snøkrystaller, antageligvis fra en Nille-butikk eller lignene, og noen biter av greiner som har falt av plastikkjuletreet vårt (Ja, vi måtte bite i det sure eple og gå til anskaffelse av plasttre - det er på grunn av sykdom / allergi, og derfor er det "tålelig").

Noen nisser av nyere slag (det er flere av dem, men de er litt sjenerte og ville ikke bli avbildet)

Og noen som prøver å fremstå som gamle

Og noe som er riktig så gammelt sammen med noe som utgir seg for å være gammelt men like fullt så frembringer det gode minner fra barndommens jul.

Ei lita nissejente på skitur

Moderne nisser på en liten løper som oser gamle nålestikk

Velkommen til oss