Nabo'n for eksempel, himmel og hav så sur han var, han ruslet rett forbi meg her med halen rett ut og nesa rett frem og enset ikke verken rasling, pusing eller annen type lokking. Matmoren hans måtte virkelig anstrenge seg for å få lokket han bort til gjerdet der jeg sto. Jeg tror nok den eneste grunnen til at han nedlot seg til å la meg klø han på halsen var at hundesøsteren hans sto der å fikk litt kos, og det ville han ikke ha noe av.
Dagen etter hadde jeg besøk og vi satt ute i hagen i skyggen av ei buske og drakk kaffe, da Nabo'n kom ruslende forbi, jeg lokket og ropte og ørene hans beveget seg frem og tilbake, så det var ingen tvil om at han hørte meg, men han snudde ikke hodet så mye som en milimeter, det var snuten rett frem og halen rett bakover og etter å ha gått til enden av gjerdet snudde han og gikk tilbake.
Først utpå kvelden, et døgn etter at jeg kom hjem, da kom han ruslende opp på terrassen her, han mente nok han hadde straffet meg lenge nok da, og så lokket nok innholde i Dreamies-posen for mye til at han ville vente lenger.
Men jeg skal hilse å si at jeg fikk passet mitt påskrevet, for maken til tull hadde han nå aldri opplevd, tenk å reise av sted sånn å bli borte i flere dager, og denna guttehvalpen som bodde igjen i huset her hadde jo ikke vett til å dra ut godteriskuffen, Nei, dette var helt borti veggene altså.
Men, det er ikke bare Nabo'n som trives
her i Casa de Begnaveien,
her i Casa de Begnaveien,
gutta boys stakk innom en tur i dag for et forfriskende bad.
Først så kom Pelle og Ruffen og satte seg plask ned i badestampen
… og rett etterpå kom Skrållan og Skrika også
Det gikk vilt for seg der de plasket rundt
Og etter et forfriskende bad ruslet de oppover stammen
og satte seg på noen greiner for å pusse fjærprakten
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar