Støy og helligdagsfred

Det stadig noen som klager på at det ikke er lov å klippe plenen på søndager og helligdager, og andre som bejubler uttalelsen med at lyden av klaging og syting er den verste lyden.

Jeg synes egentlig at det er verst at vi lever i et samfunn hvor respekt for andre mennesker er totalt fraværende.

Jeg fikk selv gjort en hel masse i hagen i går, men det innebær ikke motoriserte hjelpemidler og det hele gikk stille og rolig for seg. Jeg har tidligere aldri vært noe hagemenneske - jeg synes fine hager har vært flotte - bevares - men jeg har aldri hatt grønne fingre - de har heller vært litt sånn der gråbrune og jeg har derfor aldri gjort noe ut av den lille hageflekken min - ikke før nå i de senere år.

Etter at jeg ble syk og arbeidsufør har litt pusling i hagen gitt ro i sjelen og jeg har "vokst inn i tittelen hageentusiast" - Og med god hjelp av en gartnervenninne så har hagen virkelig begynt å ta form og se bra ut. Men, små hager trenger også en del jobb og ja, om jeg skulle hatt denne hagen når jeg var i full jobb og hatt fritidsaktiviteter hver kveld uken igjennom - da hadde uka blitt for kort. Men, det er masse man kan gjøre i en hage som, i hvertfall i min definisjon, kan gå inn under benevnelsen "pusle i hagen" og som ikke innebærer bruk av motorsierte verktøy.

Jeg tror - uten at jeg har dette bekreftet - at det er mange som henger som opp i ordet "helligdagsfred" - det er jo en kjensgjerning at mange nordmenn ikke går i kirken, en del melder seg ut av statskirken og som "ikke ser poenget" med å holde helligdagsfred av den grunn - ikke vet jeg. Andre er opptatt med full jobb og mengder med fritidsaktiviteter og hevder de ikke har tid til gressklipping bortsett fra på søndager og at hvis jeg som ikke tåler støy for da heller flytte langt unna. Kanskje du som har fylt aktivitetskalenderen din til randen burde se litt på ditt liv også?

Om du har det så travelt gjennom uka at du ikke kan få klippet plenen på andre dager enn søndager - kanskje du burde endre litt på aktivitetsnivået? Det er rett og slett helseskadelig å stresse rundt og aldri gi seg tid til å sette seg ned å puste rolig - I know - been there - done that - Ikke noe jeg anbefaler til noen. Og om det er så at du ikke har lyst til å legge fra deg noe som helst av dine aktiviteter - fordi det er ting du liker å drive med - ja, jeg ser at det faktisk er mulig - et er vanskelig å gi slipp på noe man liker - så kanskje det er på tide å kvitte seg med boligen som har plen da, og flytte et sted hvor man slipper å tenke på slike trivielle ting? Eller man kan betale noen for å gjøre det mens man er på jobb sånn midt i uka.

Ja, jeg vet at dette var å vifte med den røde kluten - og ja, det var meningen å sette ting litt på spissen. Men trekk pusten nå, pust skikkelig - trekk luften godt ned i magen og pust rolig ut igjen - len deg litt tilbake og kjenn litt på følelsen - ganske god følelse å kjenne roen - kjenne senkede skuldre - kjenne vinden som stryker deg over kinnet - høre fuglesangen - man hører barn som leker et lite stykke unna - og så plutselig, når man minst ander det og så brått at man plutselig befinner seg 10 cm over stolen man sitter på, så hører man naboen starter gressklipperen eller motorsaga - Og når den første naboen er ferdig med å klippe, så starter nestemann og rett borte "i høgga der" så var det en som absolutt skulle fjerne en stor buske og derfor dro i gang motorsaga.

Tenk deg din uke - full av aktiviteter - og så tenker du igjen på den roen som jeg beskrev over - dette er å lade batteriene - dette er å senke skuldrene - dette er forebyggende helsearbeid - og så blir det plutselig avbrutt av motorstøy. Det å bli avbrutt av motorstøy kan være greit det, en gang eller to, men man alltid blir utsatt for støy av ymse slag, det skjer noe hele tiden, det er aldri ro å finne, hva tror du det gjør med helsa di? Jeg vet at for min del butter det fullstendig, og noe av grunnen til det er at jeg var nok heller ikke flink til å oppsøke roen i en lang periode, det gikk på stumpene løs i lang tid - i flere år faktisk - og plutselig så møter man veggen og det møtet skjer både hardt og brått.

Vi har alle behov for litt ro og fred innmellom, og noen har litt mer behov for det enn andre - det er noe av grunnen til at vi velger oss ulike steder å bo. Jeg valgte min bolig ut fra de forutsetningene jeg hadde den gangen dette stedet ble kjøpt - jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle bli boende her, men når man trives et sted så slår man rot.

Begnamoen er et godt sted å bo, det er stille og rolig her, det er nærhet til naturen, man har sin egen lille hageflekk og det er kort vei til byen og alle nødvendigheter. For meg så har dette blitt en perle hvor jeg kan lade mine batterier, jeg har naboer rundt meg som jeg kjenner - noen godt - andre bare sånn på hils - men det er mennesker som er en del av samfunnet her og som strekker ut en hånd til hverandre når det trengs. Det er betryggende å ha mennesker i nærheten - det er slike ting man tenker på når man blir "godt voksen" og opplever at det faktisk er situasjoner hvor man føler en trygghet ved å ha mennesker i nærheten.