Han kunne også rapportere at det ikke var småfuglene som spiste opp meisbollene som henger i treet, men skjærene - og han hadde til og med bildebevis
Etter dagens dose med kos og goodies så forsvant han rundt hushjørnet - om han gikk videre til neste nabo eller om han gikk hjem skal være usagt, men borte ble han i alle fall.
Jeg tenkte jeg fikk høre på varslene til værhårene til Nabo'n, så jeg kom meg ut for å lempe mer stein fra hengeren - det tar litt tid å få tømt den. Men, hva i all verden var det som lå der oppe i innkjøringa til parkeringsplassen?
Stakkars lille Nøtteliten - han var like stiv som en pinne og hadde nok ligget der en liten stund - eller kanskje ett eller annet dyr hadde lagt han fra seg der - det var ikke mye liv igjen i stakkar'n og Nabo'n kom løpende for å sjekke og han bedyret at det ikke var hans feil - han hadde aldri sett'n før sa'n - lukta rart gjorde'n også sa'n, rynket på nesa og forsvant inn i hagen igjen.
Nøtteliten fikk en verdig begravelse, og verken Nabo'n eller jeg skal fortelle hvordan og hvor, men vi kan røpe såpass at verken Nabo'n eller andre firbente vil få poter eller snuter borti den lille fyren.
Etter en trist avskjed var det operasjon hage - og stein.
Nå skal jeg nyte ettermiddagen - det regner fortsatt så jeg tenker jeg finner frem en bok og en kopp kaffe og drømmer meg vekk til dager med passe temperatur, en hage i full blomst og andre spennende vekster, gode venner på besøk og lange deilige kvelder på terrassen.
Ro i sjelen og hyggelige opplevelser gir en god hverdag
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar